Regn og hissige ungtause

På søndag va vi på den svært so vakre Hellenakken, ca 400-500 meter over havet. Omtrent akkurat når vi begynte å gå, so kom regnet. Og regnet slutta omtrent når vi kom ned att. Perfekt! Det ausa ned, og Tukisn ha lett fått sej jobb som vannspreder. Men ho kosa sej når ho fekk springe i lyngen og ejte blåbær. Han far sleit me at brillene døgga sej, og ej såg ut som ei slikka ørkenrotte. Men det e berre digg når du ettepå fær kome heim i stova na mor, hive sej i dusjen og få på sej tørre kle. Og etterkvart so diska han far opp me klassikeren "kokt torsk og løksmør". Ja då e dagen god. Tuca fekk sej kokt torsk ho også, og ho heiv inn på som et anna desperat kvinnjfølk. Men ho Tuca vakje fornøgd. Vi for ned til ho farmor på besøk ettepå, og ho bruka å spare på brødskalkane slik at ho Tuca skal få sej en godbit. Ditta he ho Tuca lært sej soklart, so når ho fekk komme inn i stua so vart ho heilt vill og hoppa opp i fanget te ho farmor! Ho farmor flira, og ho Tuca kom sej ned at på golvet til slutt. Farmor kasta brødbitane opp i lufta, og ho Tuca leita fram sine beste akrobatiske evne for å klare å snappe dei i lufta. Ja det e kjekt å sjå at ungdomen og gamlingane he det so kjekt i lag:D

Forøvrig fekk ho Tuca erta på sej en hissig liten Jack Russel på mandag. Ho Sara (JRT´en) syns vist det va urettferdig at ho Tuca skulle springe frå ho, so ho la sej på hjul, gneldra og jaga, og klarte til slutt å henge sej fast i ræva te ho Tuca. Då kasta ho Tuca sej rundt og sa frå om at "NO!". Men ho Sara va vist en tøffing fremdeles. En ekte terrier gir sej ikkje so lett! So det endte no med at ho Linda (et menneske) måtte gripe inn både en og to gånga før ho Sara fekk roa sej. Og det beste av alt; ho Sara måtte stå skulerett for ho gamlemor Vicky! Ho Sara måtte stå i giv akt mens ho Vicky rusla sakte rundt ho med ei svært so militær kroppsholdning og snusa litt her og der. "Puss støvlane dine jente!!" sa ho kansje.. Av alle ting, so gjekk inspeksjonen over til flørting (sia ho Sara he løpetid). Nei dissa hondane blir an aldri klok på.