Endelig huska oss å ta me kameraet. En litt "grå" vinterdag i dag, so det vakje heilt honder prosent genialt, men genialt nok te at oss vasa oss opp gjønå laussnøvinj oppå fjellja. Tuca leda an, og e so heldig å berre vege 25 kilo. Det betyr at ho ikkje gjeng gjønå skara. Det ekje ofte det e en fordel for en mann å vege 25 kilo, men idag ha det vør ganske kjekt tru ej. Det va toooongt å vaspe oppgjønå..
Tuca posera velvillig med Øtrern i bakgrunnen. Oss kom oss ca halvveis opp i sida. Der knakk oss i hop inn i dukjen, og det vakje langt unna at han Sindre sovna tru ej.. Sindre va 1 stk sliten gut. Tuca derimot, ho satte si ære inn på å rydde skog og grise blod utover et størst mulig område på fjellet. JA, ho he fått mensen (eller løpetid so det heite på fint).
E det ei fjellrype oss ser? NEI, det e en hond. Og ikkje berre en hond, men SJØLVASTE honden. Rett borti høgget her so såg oss ei kvit fjellrype, og den sang en liten sang til oss. Sikkert derfor ho e oppå bergjet og speida. Mykje rart å sjå te fjells.
Gallopp! Åso gjekk oss tom for batteri, etter berre 4 bilde. Kjedeliiiiiiiiig. Men en fin tur fordet. 4,5 time vart det dinna søndagen også. Dobbelt so lang tid som oss hadde brukt om sommern. Hurra for vasing i laussnøv!
Endelig huska oss å ta me kameraet. En litt "grå" vinterdag i dag, so det vakje heilt honder prosent genialt, men genialt nok te at oss vasa oss opp gjønå laussnøvinj oppå fjellja. Tuca leda an, og e so heldig å berre vege 25 kilo. Det betyr at ho ikkje gjeng gjønå skara. Det ekje ofte det e en fordel for en mann å vege 25 kilo, men idag ha det vør ganske kjekt tru ej. Det va toooongt å vaspe oppgjønå..
Tuca posera velvillig med Øtrern i bakgrunnen. Oss kom oss ca halvveis opp i sida. Der knakk oss i hop inn i dukjen, og det vakje langt unna at han Sindre sovna tru ej.. Sindre va 1 stk sliten gut. Tuca derimot, ho satte si ære inn på å rydde skog og grise blod utover et størst mulig område på fjellet. JA, ho he fått mensen (eller løpetid so det heite på fint).
E det ei fjellrype oss ser? NEI, det e en hond. Og ikkje berre en hond, men SJØLVASTE honden. Rett borti høgget her so såg oss ei kvit fjellrype, og den sang en liten sang til oss. Sikkert derfor ho e oppå bergjet og speida. Mykje rart å sjå te fjells.
Gallopp! Åso gjekk oss tom for batteri, etter berre 4 bilde. Kjedeliiiiiiiiig. Men en fin tur fordet. 4,5 time vart det dinna søndagen også. Dobbelt so lang tid som oss hadde brukt om sommern. Hurra for vasing i laussnøv!
No comments:
Post a Comment