Potet

I går, på lufteturen etter jobb, so fann ho Tuca nokke som ej trur va ei bakt potet (av alle ting) i veigrøfta. Den syns ho vel at ho hadde fortjent etter en lang dag på sofaen, so ho heiv sej over den med liv og lyst. Ej bruka å vere litt skeptisk te slik rusk og svineri som ho finn i grøftene, og prøva å unngå at ho ska få i sej for masse av alt slags svineri som ligg å sleng. Men tru du ho Tuca hadde tenkt å spytte ut poteta?

Ej tru faktisk ho kunne ha drept for dinna poteta. Ej hekje sett ho so vill sia den gången ho fann en pakke fårepølse i ei grøft. Og ho meina vel at det e jaktbyttet henna, sia det faktisk va ho som fann det. Ho vart ekstra desperat, for poteta va so heise diger. Ho fekk liksom ikkje svelgt den i ett jafs, men ho måtte sakte men sikkert la den gli bakover i ejterøret mens ho kasta på haodet for å få den litt og litt lengre bak. Omtrent som en slange som prøva å ete et litt for stort dyr. Du he sikkert sett det på TV. Og mens ho gjor ditta, so gjor ho alt ho kunne for å halde sej unna mej, ved å galloppere rondt om kring i stramt band samtidig som ho "slanga" maten nedi halsen.

Vanligvis so bruka ho å spytte ut når ej sei frå uten nokke krangling, men bakt potet e tydeligvis nokke som hondane sett ekstra pris på. Dinna skulle ho ikkje gi slepp på. So ej måtte berre gi opp - ej fekk ganske snart berre innsjå at det skulle bli en lang og hard kamp på liv og død dersom ej skulle få dinna poteta ut av kjeften på ho.

Desperate kvinnjfølk kødda du ikkje me altso.