Jaudå, laurdag va oss no på vår vanlige tur te Bud. Fint og forblåst som alltid. Møtte en skikkelig snill og koselig engelsk springer spaniel. Ei taus på 3-4 år som va rolig og fornuftig. Det va golden-tispa Tukis som va bajasen der i gården, nokke som forsovidt va motsatt av ka ej hadde forventa av en springer spaniel. Men nydla hond! Ho Frøya fekk smake frolic me mej, og då va ho fornøgd..
Søndag vokna oss opp te nysnø og heimebakte brød. En fin søndagsmorgon me andre ord. Turen gjekk opp gjønå Hindalen, og Tukisn syns det va spennande å sjå sej rondt der oppe i dagslys også. Tuca he bjøndt å trene sej i å bere kløv, og ber ca 2 kilo på ryggen. Det gjeng glimrande! Tuca ser ut te å trivast me kløv. Og som alltid på tur, so ekje det mykje so e so gøtt som å komme fram te pauseplassen, få lessa av sej kløven, og strekke på beina i laussnøven. Oss tok en avstikker frå turstien, ræsa oppgjønå skogjen og fann oss ei diger myr med uberørt snø som oss kunne sette spora våra i. Tuca vart bajas når ho fekk av sej kløven, og ho gjorde et verdensrekordforsøk på antall snøengla på 10 minutt.
Oss hadde ei økt med godbitsøk, trente snølydigheit, hadde brytekamp, og ræsa rondt på myra på jakt etter små mus som gjømte sej under snøven. Og etterkvart so det bjøndte å bli mørkt, so måtte oss tusle nejdatt for å ejte dagens potejtballj. Og soklart - potetballen frå "Eide og Fræna fiskematkjøkken" inneholdt løk... nei dissa romsdalingane altso.. menmen, oss gomla og kosa oss og sløkna på sofaen som to raudreva under en furulegg. So lenge det e nysnø, so e det håp:)
No comments:
Post a Comment