Romsdalinga og byfolk

Idag gjekk ej og Tuca vår vanlige morgonrunde i solskinet, og vi kosa oss og tusla avgårde. Etter ei lita stond høyre ej nokke bak oss. Gallopp gallopp gallopp. Plutselig fyk en Irsk Setter fram, tydelig i tøysehumør, og hoppa rondt omkring ho Tuca. Det va nabokvalpen som hadde komt sej ut for å ta en sprint på eiga hand. Ikkje lenge etter kjem eigern springande og fortell at honden faktisk he lært sej å høyre etter når døra ikkje blir låst, for so å åpne døra og springe ut. En skikkelig smarting ditta der.. Og gjett om han fekk belønning i form av den meget deilige tispa Tuca idag! Utrulig ka en hond kan lære berre belønninga e god nok:) Egentlig va det ganske flaks at vi va rett nedafor huset når han stakk, ellers kunne han ha sprønge langt vil ej tru. Uansett so rusla vi no videre, veret va no fremdeles fint:) Då vi nærma oss vårt eige hus, so møtte ej den sinte nabofruen. Ho kunne fortelle mej kor grusomt det va at ho Tuca bæsja på graskanten til nabodama. Når ej fortalte at ej plukka opp bæsjen (viste ho posten tilåme), so meinte ho at det ikkje hjalp i det heile tatt. So då kan ej vel berre slutte å plukke opp då. Ho dama he også et digert fuglebrett i hagen sin, og fuglane pissa og skit utover heile hagen henna kjenne ej fuglane rett, so ho e vel berre en av mange hondehatera. Ej prøvde å vise forståelse for at andre e meir fintfølande for dei mikroskopiske mengdene bæsj som bli liggande igjen, og ej beklaga faktisk, ej lovte bot og bedring, men dama va like sur. So det frista litt å legge inn en fast bæsjepause i hagen henna.. I haust fekk ej kjeft av en anna nabo fordi ej ikkje plukka opp etter ho Tuca. Når ho tissa. Ej prøvde å forklare han at ho berre tissa, men det trudde han ikkje nokke på. Ej e sikker på at han sjekka etter at vi hadde gått.. Hipp hurra for romsdalinga og byfolk. Gjerne kombinasjonen av desse to.