Mårnings

Det første so skjedde på morgonturen i dag va at oss møtte en diger hann-labbis i flexiline. Han heiv sej over ho løpske Tuca som en anna villmann, og det vakje lenge før han sat som spikra på bakenden henna. Tuca bjøndt å knurre og hive sej rondt og ej lurte på ka i alle dage so foregjekk, heilt te både ej og eigern av labbisn kom på at ho Tuca hadde løpetid. Nei aldri he ej sett en meir desperat hond enn ditta der. Han va definitivt klar for å føre genane sine vidare. Litt lenger borti gata møtte oss ei laus pointer-tispe, og leike-refleksen til ho Tuca satte inn og ho gjor et byks mot honden. Av en eller anna grunn so løsna kobbelet frå selen, og Tukisn for avgårde i villaste fart. Heldigvis va ditta på et gangfelt i et boligområde, og hovedveien va langt unna. Mystisk at kobbelet berre skulle sprette av.. Fær satse på at det ikkje skjer igjen. Menmen, fekk no hanka inn Tukisn ganske kjapt, og oss må vel kunne hevde at Tukisn fekk si dose med morgonaction dinna fredagen, sjøl om ho verken vart gravid eller påkjaurt.

Kjekke taus, du Tukis.