Jau, i dag he oss vøre på tur over Heia. Då gjekk vi opp på Ulvestadsætra, over Heia, ned på Hofsetsætra og heim. En nyyydla 3-4 timers tur med mykje moro. Dramatikken starta rett etter at vi hadde passert Ulvestadsætra. Ho Tuca stod igjen nede i bakken og krafsa me ett eller anna. Ej tenkte ej måtte undersøke ditta litt nærmere, åso gjekk ej ned te ho. Når ej kom ned so tok ho nokke i munnen og bjøndte å gå. Etter et lite stykke, so slapp ho ut en liten fugleunge av munnen sin! Faktisk so va det en Fuglekonge-onge!! Ej tok den opp og klappa den litt. Prøvde å sjekke om den va skada og slikt. Ej e no ingen dyrelege, so det vakje so gøtt å sei. Den såg ganske forskrekka ut ette å ha vøre på besøk inne i munnen på en hond også. Stakkars liten.. Men ej bestemte mej no for å sette den tebake i graset der ho Tuca fann den. Kansje ej burde ha avliva den, men ej tok sjansen på at den hadde sjanse til å klare sej:) HÅPE DET! Kansje vi møtast igjen en vakker dag, kansje du bygg reir i fuglekassene våra. I so fall ska du vere velkommen:)
Vi rusla no etterkvart videre, og når oss kom opp på heia, so va det BIKKJEKALDT. Ej tippa at temperaturen va 2 grader og at det va liten storm der oppe. En ting e iallefall sikkert - det sludda! Herlig. So då va det berre å vrengje av sej t-skjorta å få på sej ulltrøya. Ej hadde soklart glømt votta, so fingrane mine fraus fort til istappa. Der heiv oss i oss et par skive og et par egg og satte kursen videre over fjellet mot Høfså ganske raskt.
I området der oppe e det en liten saudeflokk som gjeng å beita. Sia ho Tuca gjekk laus, so va ej veldig forsikti. Og plutselig oppdaga ej nokre sauda et par hundre meter lenger nede. Ej fekk ho Tuca i band og dermed også sjansen te å lære ho å gå bak mej ned att (sia der e ganske bratt og kronglete). Det ekje særlig praktisk å ha en hond som gjeng foran dej å dreg i bandet når du ska klivre ned en bratt fjellsti, so ho fekk versegod halde sej bak. Til slutt so aksepterte ho ditta, og det fungerte kjempebra heilt ned att te sætra. Der fekk ho sleppe laus igjen, og vi tusla nedatt i regnveret, plukka litt blåbær og kosa oss ute i dei herlige Vatnefjella. Når oss kom heim so va ho Tuca so trøtt at ho nesten ikkje orka å helse på ho tante Maria heller (ho bruka å ver ganske so vill når ho helse på ho tante Maria..). Ja ho Tuca ligg faktisk å snorka endå, og ej må vel gå å vekke ho so oss fær tisse litt før natta. Imårgå venta en ny og lang fjelltur i god haustluft. Oss gler oss som to honda!
Her he du et bilde av Heia. Bildet e tatt frå toppen av Øtrefjellet:)
Vi rusla no etterkvart videre, og når oss kom opp på heia, so va det BIKKJEKALDT. Ej tippa at temperaturen va 2 grader og at det va liten storm der oppe. En ting e iallefall sikkert - det sludda! Herlig. So då va det berre å vrengje av sej t-skjorta å få på sej ulltrøya. Ej hadde soklart glømt votta, so fingrane mine fraus fort til istappa. Der heiv oss i oss et par skive og et par egg og satte kursen videre over fjellet mot Høfså ganske raskt.
I området der oppe e det en liten saudeflokk som gjeng å beita. Sia ho Tuca gjekk laus, so va ej veldig forsikti. Og plutselig oppdaga ej nokre sauda et par hundre meter lenger nede. Ej fekk ho Tuca i band og dermed også sjansen te å lære ho å gå bak mej ned att (sia der e ganske bratt og kronglete). Det ekje særlig praktisk å ha en hond som gjeng foran dej å dreg i bandet når du ska klivre ned en bratt fjellsti, so ho fekk versegod halde sej bak. Til slutt so aksepterte ho ditta, og det fungerte kjempebra heilt ned att te sætra. Der fekk ho sleppe laus igjen, og vi tusla nedatt i regnveret, plukka litt blåbær og kosa oss ute i dei herlige Vatnefjella. Når oss kom heim so va ho Tuca so trøtt at ho nesten ikkje orka å helse på ho tante Maria heller (ho bruka å ver ganske so vill når ho helse på ho tante Maria..). Ja ho Tuca ligg faktisk å snorka endå, og ej må vel gå å vekke ho so oss fær tisse litt før natta. Imårgå venta en ny og lang fjelltur i god haustluft. Oss gler oss som to honda!
Her he du et bilde av Heia. Bildet e tatt frå toppen av Øtrefjellet:)
No comments:
Post a Comment